På våren er det også mulig å ta bilde av melkeveien, da ligger sporet mer en på høsten. Der er litt mer inhumant og drive med melkevei foto på våren, da sporet vises best på morgenen før det begynner og lysne. Jeg har noen plasser jeg ofte bruker på høsten, som er gode og borte fra lysforurensing. De plassene er dessverre stengt grunnet snø.
Denne våren ville jeg teste og se hva jeg kunne klare ganske nærme lysforurensing på våren.
Den siste natten jeg forsøkte nær lysforurensing var jeg oppe med et vann det er relativt mørkt rundt. Problemet var at en tar litt mot tettsteder med lysforurensing, men jeg ville nå forsøke. Det ligger en liten hytte der oppe også, som hadde et ganske kraftig utelys, men det løste jeg med noen sorte t-skjorter og noen bæreposer.
Plassen funket bedre enn forventet, fjellet er litt lyst opp, men jeg skjønner ikke hvor det skulle komme fra, men fant ut det måtte være lysforurensing fra Husnes. At fjellet lyste litt opp var egentlig bare fint, for det ga det en liten dybde i bilde. Dette var det siste bilde på våren, på sommeren er det for lyst om nettene her i Norge til at det er mulig.
Jeg brukte Nikon D850 – Nikon 14-24mm f2.8 og vixen polaire star trackeren min.
Her er det bilde som ble best:
Tag: astro
På våren er det også mulig å ta bilde av melkeveien, da ligger sporet mer en på høsten. Der er litt mer inhumant og drive med melkevei foto på våren, da sporet vises best på morgenen før det begynner og lysne. Jeg har noen plasser jeg ofte bruker på høsten, som er gode og borte fra lysforurensing. De plassene er dessverre stengt grunnet snø.
Denne våren ville jeg teste og se hva jeg kunne klare ganske nærme lysforurensing på våren.
Den andre kvelden jeg forsøkte nær lysforurensing var jeg ganske nærme lysforurensingen på en kai ved sjøen, i starten ble det for mye lysforurensing mot noen hus. Ettersom natten gikk mot morgen, fikk jeg sporet langt nok fra husene til at jeg ble fornøyd.
Jeg brukte Nikon D850 – Nikon 14-24mm f2.8 og vixen polaire star trackeren min.
Her er det bilde som ble best:
På våren er det også mulig å ta bilde av melkeveien, da ligger sporet mer en på høsten. Der er litt mer inhumant og drive med melkevei foto på våren, da sporet vises best på morgenen før det begynner og lysne. Jeg har noen plasser jeg ofte bruker på høsten, som er gode og borte fra lysforurensing. De plassene er dessverre stengt grunnet snø.
Denne våren ville jeg teste og se hva jeg kunne klare ganske nærme lysforurensing på våren.
Jeg hadde meg en del turer og leitet etter egnede plasser, en av plass jeg fant var dette vannet som ble det første forsøket.
Det fungerte faktisk mye bedre enn jeg hadde trodd, fordelen er at jeg tok ikke mot lysforurensings plasser som feks stord, men mer mot små bygder, men jeg var ikke langt fra hus.
Jeg brukte Nikon D850 – Nikon 14-24mm f2.8 og vixen polaire star trackeren min.
Her er det bilde som ble best:
Jeg har tidligere skrevet litt om hvordan jeg tok bilder av Orion tåken M42 med en star tracker. Du kan lese litt mer om det her:
http://www.teigen.be/blogg/?p=14971
I mars hadde vi endelig en klar kveld igjen og jeg ville forsøke meg igjen. Dessverre var jeg litt sent ute på året så jeg fikk bare tatt bilder i en liten time før den sank ned bak horisonten, men det var kjekt og eksperimentere. Jeg brukte Nikon D850 – Nikon 70 – 200 og en vixen polaire star tracker.
Her er bildet:
Jeg har før skrevet litt om at jeg hadde kjøpt meg en startracker som gjør at en kan ha litt lenger lukkertid på nattbilder for den følger jordens rotasjon. Jeg hadde til nå bare testet den på melkevei sporet på rundt 14mm. De virkelige wow bildene av deep sky objekter er tatt med mye dyrere trackere som håndterer mer mm og store teleskop, men min lille tracker skal i alle fall klare og takle 200mm objektiv.
Jeg hadde lest meg litt opp at Oriontåken M42 skulle være ett fint nybegynner objekt og forsøke og ta bilde av, for den er ganske klar og lyssterk. Jeg brukte litt tid i hagen et par dager før for å forsøke å finne objektet og eksperimenter litt uten trackeren.
Den 27 desember var det en klar kveld, så jeg og en kompis som også har star tracker kjørte litt bort fra lysforurensing for å forsøke. I starten så vi ikke Orions belte, og innså tabben da vi var for nærme noen trer, så vi måtte flytte hele oppsette lenger bakover for mer avstand. Da fant vi orions belte og M42 rundt der. Han jeg var med hadde ikke så god tid, så vi lot vel kamera stå og gå en god time. Vi innså etterpå at ettersom trackeren flytter bilde sakte etter jordens bevegelse hadde vi startet og få med litt strømlinjer, så noen av bildene var ikke mulig å benytte. Dette var nå første gangen vi forsøkte, så vi lærte nå litt av det hele. Når en tar slike bilder så tar en mange bilder over et gitt tidspunkt og legger alle bildene sammen i et program (stacker) da får en mer og bedre data til å dra ut detaljer. Vi fikk ikke så mange bilder som vi hadde håpet til å jobbe med, men for et første forsøk var jeg mer en fornøyd.
Jeg brukte Nikon D850 – Nikon 70-200 og vixen poliare star trackeren, et kraftig stativ, og en trådutløser jeg kan programmere til å ta x antall bilder i x antall minutter.
Jeg hadde lest meg litt opp på hvilke innstilinger folk bruker, men det er ikke noe fasit, så jeg kjørte blender 3.2 og lukkertid 49,9 sekunder for å være sikker på at jeg ikke fikk star trails, og iso 1000. Isoen var ganske lav da kjernen på m42 lett kan bli utbrent. Bildet er stacket sammen av 32 bilder med settingene over, og 18 dark frames (bilder med samme innstillinger med linselokket på)
Selv på 200mm ble den ikke så veldig stor så det er tatt et bra utsnitt, her er bilde:
Categories
Meteorsvermer Geminidene 2019
Meteorsvermer Geminidene når sitt høydepunkt rundt Lucia dagen 13.desember hvert år. Når månelyset ikke påvirker og det er skyfritt kan den gi opp til 120 stjerneskudd i timen. Denne datoen i 2019 var dessverre ikke optimal, da månelyset ville ødelegge for mye. Grunnet månelyset og delte værmeldinger, satte jeg bare to kamera ut i hagen. Det skal en del flaks til for å få et sterkt nok stjerneskudd på bilde brikken, når månen lyser så mye opp. Jeg satte opp et Fujifilm X-T20 og Nikon D850 i to ulike retninger. Fuji kamera klarte og fange opp et litt sterkt stjerneskudd. Jeg satte også bildene kamerane tok sammen til en liten timelaps som jeg deler under her.
Her er et bilde Fuji kamera fanget opp av det sterkeste stjerneskuddet:
